Filmkritikerprisen ble innstiftet av Norsk Filmkritikerlag 9. juni 1948. Inntil 1997 ble den tildelt en fagperson som hadde utmerket seg. Fra og med 1997 deles den ut til beste norske langfilm i forrige kalenderår, og det er regissøren som mottar prisen. I tillegg er det mulig å fremheve spesielle fagfunksjoner i forbindelse med filmen. Fra og med 2014 deles det ut en tilleggspris for beste fagfunksjon, og fra og med 2018 for beste skuespiller. Laget kan la være å dele ut prisen dersom det et år ikke finner en verdig vinner. Årstallet i listen angir utdelingsåret, ikke premiereår.
Tidligere vinnere:
1950: Arne Skouen og Ulf Greber for «Gategutter»
1951: Ingen utdeling
1952: Henki Kolstad, replikkinstruksjon i «Vi gifter oss»
1953: Kåre Bergstrøm, regi «Andrine og Kjell» og «Det kunne vært deg»
1954: Joachim Holst Jensen, klovnen «Pappa» i «Sirkus Fandango»
1955: Gunnar Sønstevold, musikken i «Det brenner i natt»
1956: Ivo Caprino, eventyrfilmene
1957: Per Høst, «Same-Jakki»
1958: Ragnar Sørensen, fotografering av «Ni liv»
1959: Wenche Foss, fru Helmer i «Herren og hans tjenere»
1960: Ingen utdeling
1961: Olav Engebretsen, klipp i «Line» og Egil Monn Iversen, musikk i «Line»
1962: Ingen utdeling
1963: Ingen utdeling
1964: Ingen utdeling
1965: Ingen utdeling
1966: Ingen utdeling
1967: Ingen utdeling
1968: Ingen utdeling
1969: Arnljot Berg, regi «Hennes meget kongelige høyhet»
1970: Knut Andersen, regi «Brent jord»
1971: Lasse Henriksen, utnyttelsen av filmen som medium i «Love is War»
1972: Anja Breien, regi «Voldtekt»
1973: Ingen utdeling
1974: Oddvar Bull Tuhus, regi av «Maria Marusjka»
1975: Bente Børsum, skuespill i «Mors hus»
1976: Odd Geir Sæther, foto «Fru Inger til østråt»
1977: Svend Wam, manus og regi «Lasse og Geir»
1978: Erling Thurmann-Andersen, foto av «Den alvarsamma leken»
1979: Ingen utdeling
1980: Bjørn Sundquist, skuespill i «Kronprinsen»
1981: Rolf Søder, skuespill i «Belønningen»
1982: Vibeke Løkkeberg, regi «Løperjenten»
1983: Ingen utdeling
1984: Ingen utdeling
1985: Ingen utdeling
1986: Geir Bøhren og Bent åserud, musikken i «Orions belte»
1987: Oddvar Einarson, regi «X»
1988: Halvor Næss, foto «Isslottet»
1989: Philip øgaard, foto «Sweetwater» og «Hotel St. Pauli»
1990: Martin Asphaug, regi «En håndfull tid»
1991: Eva Isaksen, regi «Døden på Oslo S»
1992: Torun Lian, manus «Frida – med hjertet i hånden»
1993: Anneke von der Lippe, skuespill i «Krigerens hjerte»
1994: Knut Erik Jensen, regi «Stella Polaris»
1995: Unni Straume, regi «Drømspel»
1996: Bent Hamer, regi «Eggs»
1997: Ingen utdeling
1998: Pål Sletaune, regi «Budbringeren»
1999: Torun Lian, regi «Bare skyer beveger stjernene»
2000: Hilde Heier, regi og Hege Schøyen, skuespill i «Suffløsen»
2001: Pål Jackman, regi «Detektor»
2002: Knut Erik Jensen, regi «Heftig og Begeistret»
2003: Even Benestad, regi «Alt om min far»
2004: Bent Hamer, regi «Salmer fra kjøkkenet»
2005: Erik Poppe, regi «Hawaii, Oslo»
2006: Sara Johnsen, regi «Vinterkyss»
2007: Jens Lien, regi «Den brysomme mannen» og Joachim Trier, regi «Reprise»
2008: Bent Hamer, regi «O’Horten»
2009: Erik Poppe, regi «deUSYNLIGE»
2010: Sara Johnsen, regi «Upperdog»
2011: Hans Petter Moland, regi «En ganske snill mann»
2012: Joachim Trier, regi «Oslo, 31. august»
2013: Dag Johan Haugerud, regi «Som du ser meg»
2014: Erik Poppe, regi «Tusen ganger god natt»
John Christian Rosenlund, beste fagfunksjon, foto «Tusen ganger god natt»
2015: Eskil Vogt, regi «Blind»
Andrea Bræin Hovig, beste fagfunksjon, skuespill «Det er meg du vil ha»
2016: Joachim Trier, regi «Louder Than Bombs»
Ine Marie Wilmann, beste fagfunksjon, skuespill «De nærmeste», delt med
Olivier Bugge Coutté, klipping «Louder Than Bombs»
2017: Erik Poppe, regi «Kongens nei»
Bente Børsum, beste fagfunksjon, skuespill «Sensommer»
2018: Iram Haq, regi «Hva vil folk si»
Eili Harboe, beste skuespiller, «Thelma»
Ola Fløttum, beste fagfunksjon, musikk «Thelma»
2019: Tuva Novotny, regi «Blindsone»
Pia Tjelta, beste skuespiller, «Blindsone»
Martin Otterbeck, beste fagfunksjon, foto «Utøya 22. juli»
2020: Dag Johan Haugerud, regi «Barn»
Andrea Bræin Hovig, beste skuespiller, «Håp»
Gisle Tveito, beste fagfunksjon, lyddesign «Ut og stjæle hester»
2021: Benjamin Ree, regi «Kunstneren og tyven»
Andrea Bræin Hovig, beste skuespiller, «Lyset fra sjokoladefabrikken»
Olve Askim, beste fagfunksjon, produksjonsdesign «Knutsen & Ludvigsen – Det store dyret», delt med
Dag Johan Haugerud, manus «Lyset fra sjokoladefabrikken», delt med
Robert Stengård, klipp «Kunstneren og tyven»
2022: Joachim Trier, regi «Verdens verste menneske»
Renate Reinsve, beste skuespiller, «Verdens verste menneske»
Sturla Brandth Grøvlen, beste fagfunksjon, foto «De uskyldige»
2023: Kristoffer Borgli, regi «Syk pike»
Kristine Kujath Thorp, beste skuespiller, «Syk pike»
Makeup-designer Dimitra Drakopoulou og prosthetics-designer Izzi Galindo, beste fagfunksjon, «Syk pike»
2024: Ole Giæver, regi «Ellos eatnu – La elva leve»
Ella Marie Hætta Isaksen, beste skuespiller, «Ellos eatnu – La elva leve»
Ola Fløttum, beste fagfunksjon, musikk «Ellos eatnu – La elva leve»